Eg heiter Anne Knutsdotter, Kari er min mor og Truls han er min
bror.
Vi bur på ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne
bu
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen. SteinrØys,
SteinrØys, Sveltihel!
Ja, plassen ligger så hØgt, hØgt oppe i ei ur alt under berge
mur
og det er ikkje meir enn at vi på simpel vis kan fØ to kyr og
ein gris
Og kyrne heiter Dagros, Fagros, gamle Fagros, grisen heiter
Giss, Giss, Giss!
Og heile dalen ser vi der oppe hjå oss godt men all ting er så
smått
for folka dei er ikkje stØrre enn som så der nede vi kan sjå
Om sommarn er det moro å gå og sanke bær I munn og neverkopp
På stovetaket veks det to unge hegge kjerr som geita eter opp
Og geita heter SnØgga, Stygga, Lurverryggam, hØna heiter Tipp,
Tipp, Tipp!
Og vinteren kan jamt ikkje vera oss for god med frost og fokk og
snjo
Då kan det ofte over dei fjoren dagar gå som vi ikkje folk får
sjå
Og far min han er kramkar han strevar trottug nok og fer så vidt
omkring
ho mor ho steller huset, eg spinner på min rokk men han Truls
gjer ingen ting
Men plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen, SteinrØys,
SteinrØys, Sveltihel!